Rojava – the alternative society in Northern Syria

Art, a Pillar of Rojava’s Revolution

Alternative download link

Is art the fuel that keeps the fire of the Kurdish resistance alive?

Art at war times always carry strong messages. In Rojava it’s not only a political statement or a form release from facing really tough times. It’s about taking back your identity in your hands.

Before 2011, to have a book written in Kurdish or to sing traditional songs in the street could easily lead you to prison and torture.

Since Kurds have gained greater autonomy in northern Syria, their mother tongue can at last be heard in the streets, the new school books are written in Kurmanji and art and cultural centers are thriving in every city.

This short docu is an introduction to the creative mind of Rojava’s artists and an attempt to grasp the essence of their inspiration.

see also:

http://rojavaplan.org

http://en.wiki.rojavaplan.com

Kulturfrontmøte, 3. desember

Referat frå møtet om Kulturfront, 3. desember (invitasjonsbrevet er nedanfor):

Meininga med møtet var å førebu eit seminar i 2016, som skal ta føre seg ulike typar kunstuttrykk for å vise (med visuelle virkemiddel) sider ved det kapitalistiske samfunnet, systemkritikk, framandgjering, konkrete saker, osb. Døme på dette i praksis, som eit slikt seminar kan vera med å sette i gong, er sokalla GRAFISKE KUNSTVEGGER – som ope debattforum – der kunstverka kan virke  ei veggavis, ei oppslagstavle, ei politisk meining. Biletet kan t.d. stå i ei avgrensa tid på eitt år, før det evt. vert flytta til ein annan stad/kommune. Andre døme er poetiske uttrykk, gateteater, demonstrasjonsgigs, o.l.

For å kome vidare i forståinga av kva kunst er og korleis kunsten fungerar (eller ikkje fungerar) innanfor kapitalismen sine råmer, lyt ein sjå på ideologisk og politisk filosofi. Her kan Marx sine tankar hjelpe til:

“På same måte som vara ser kapitalistane på kunsten som omsetteleg, med sin mytiske og fetisjaktige karakter. Så snart kunsten opptrer som vare, så endrar han seg til ein ting som ein kan sanse som har oversanselege eigenskapar. Kunsten vert ufarleggjort og kan brukast i kapitalen si interesse. Her ligg også manipuleringa og undertrykkinga av kunsten som eit reiskap for kapitalen sitt ve og vel. Ein skal på borgarleg vis «kose» seg med kunst og investera i han, men kunsten må ikkje føre til folkeleg opplysning og kime til opprør og endring. Kunsten står dermed med eit bein i kapitalismen og eit bein i opprøret og sosialismen. Det vert då viktig å få begge bein radikale (rotvelting) og på bakken, og ikkje berre med eit bein utanfor kapitalen, ei frigjering av kunsten er naudsynt for endring” (fritt oversett).

Marx seier at vara sin mystiske karakter ikkje spring ut av bruksverdien ho har. Vidare i Økonomisk-filosofiske manuskripter og andre ungdomsverker, ss. 189-208, skriv han: “Ut fra nasjonaløkonomien selv har vi, med dens egne ord, vist at arbeideren synker ned til å bli en vare, ja til den elendigste vare, at arbeiderens elendighet står i omvendt forhold til produksjonens makt og størrelse, at konkurransen nødvendigvis fører til en opphoping av kapitalen på få hender, det vil si til gjeninnføring av monopolet i enda verre form, og endelig at forskjellen mellom kapitalist og grunneier, mellom bonden på åkeren og arbeideren i manufakturbedriften forsvinner og at hele samfunnet må dele seg i to klasser – eiernes klasse og de eiendomsløse arbeidernes klasse.”

På 1980-talet hadde EIT KUNST-MARXISME PROSJEKT teke opp desse ovannemde tinga til handsaming, så vart det stille lengeee. Håpet er å få desse perspektiva fram att som viktige i venstresida sitt arbeid. Dette møtet ser me som var der på som ei god byrjing. Difor er neste møte planlagt å haldast tysdag 12. januar kl 18 på Raudt-kontoret (påminning kjem på nyåret). Til då treng me innspel til gode idear på tema og politiske saker ein kulturfront kan arbeide med, og gode overskrifter alá “kva er det du irriterar deg mest over i dagens Noreg” eller “kva er den fullkomne framandgjering i kapitalismen i dag”.

So e da berre å byrje å tenkje so da knaka i hjernekapslane!

IJ

Sjå også bloggen https://artfightforchange.wordpress.com/ for meir info.

————————————————————-
Hva bør venstresidens kulturpolitikk være? Vi som står bak denne innkallelsen, mener det er på tide å gjøre kultur til en sentral del av venstresidens arbeid. både når det gjelder ideologi, strategi og bruk av virkemidler.
Har du erfaringer som kunstner eller et annet aktivt forhold til kulturfeltet? Har du tanker og idèer som du vil dele? Har du lyst å lytte og lære?
Vi vil gjerne ha deg med på møtet og i videre kulturaksjon.   Tid: Torsdag 3.desember kl.18.30Sted: Rødt-kontoret, Hans Tanksgt.17. http://kart.gulesider.no/?q=Hans+Tanksgt.17

Dagsorden:

– Innledning om radikalt kulturarbeid – hva og hvorfor? v/Terje Valen.

– etablering av arbeidsgruppe, med folk fra ulike partier, fagforeninger, kunstneriske miljøer og andre aktivister.

– planlegge seminar med temainnledninger, work shops og kulturelle innslag – dikt, musikk, teater, utstilling.

Det er laga ein artfightforchange-blog på vegne av folk som kan vera
interesserte i kultur-kunstfront arbeid. På ei ny side på bloggen er
det lagt inn ein spennande art. om politisk grafitti i Argentina. Eit
godt døme på kunsfrontarbeid:
https://artfightforchange.wordpress.com/graphic-art-walls-gaw/
Også på sida “about” i menyen øverst til høgre under måleriet, er det
no info om bloggen og kontaktinfo.

Mvh
Roger Gjerstad
Ivar Jørdre
Thorleif Berthelsen

Prosjekt GAW

Grafiske Kunstvegger – GK

eller Graphic Art Walls – GAW.

 

Initiativet kom første gang etter et arbeid med grafikk og skoleelever i Odda og Tyssedal .
Første søknaden fra kunstnere kom 28-2 1996 for å forsøke monumentalgrafikk i to kommuner.
14-12-97 hadde vi møte på Samorgkontoret i Odda.

En kunne bla tenke seg at en brukte både sink og jern fra industrien i Odda.

Vi ønsker i 2015 å revitalisere initiativet for et innspill til en ny kulturpolitikk for Norge.
Vi ønsker derfor et møte med Samorg- Lo- politiske partier i Odda og andre kommuner som Voss, Askøy, Radøy og Bergen.

GRAFISKE KUNSTVEGGER –
som åpent debattforum .

Forslaget er følgende :

1.
Vi lager med ca ti – 10 kunstnere, ti – 10 grafiske vegger i Odda.
Disse består av et verk laget i tre- sink plassert i en ramme a 2,40 meter x 2,40 meter.

2.
Veggenes ramme må etableres ute i det offentlige rommet , av kommunen.
Enten på en vegg eller frittstående.

3.
Kunstverkene er slik at for at de skal virke som et debattforum en veggavis, en oppslagstavle,
så vil bildet kun stå i en begrenset periode på ett år.

Da fjernes bildet , flyttes eller kunstneren henter det.

4.
Vitsen med at kunstverkene lages i grafikk er at en kan få en trykkeplate og avtrykk.
A. I tilfelle hærverk, finnes trykket bevart i et avtrykk.
B.I tilfelle utstilling flere steder, kan en nå stille ut avtrykkene- grafikken i gallerier, eller annen visning.
C Om kunstneren ønsker å vise trykket på en utstilling, har en minst et avtrykk.
D. Kunstneren lager papir og tar avtrykk.
E. Kunstneren dokumenterer sitt prosjekt.

5.
A. De grafiske veggene blir individuelle uttrykk etter en diskusjon.
B. Her må fagforeningene , etablere diskusjonsgrupper.
C. Fagforeningene- diskusjonsgruppen kommer med forslag til tematikk,
kunstnerne kommer med forslag til tema.
D. Diskusjonene foregår på mail eller i møter evt åpent på Facebook.

6. Ut fra diskusjonen står kunstneren helt fritt til sin utforming og skal sikres
reell ytringsfrihet ved at det betales for bruk.
Det betales et vederlag for produksjonen.

7.
Det første pilotprosjektet
vil kunne betales med 20 000,- i vederlag og 10 000 i materialer- rammer.

8. Kommunen må ikke bare finne steder, men sikre etablering- montering i grunnen.

9. Trykkene skal vises på en utstilling på Radøy Kunst Senter.

10. Prosjektet vil bli filmet og lagt ut på You-tube for videre diskusjon.

11. Odda / Radøy / andre kommuner, skal slik etablere seg som et sted med en særlig åpenhet for kultur,
kunstuttrykk og utfordrende debatter i ett år.

12. Prosjektet må og søkes inn for Kulturrådet osv.
Dette gir midler for en realisering, en oppfølging og videre bruk.

Roger og Ivar, juni 2015.

Motmakt mot kapitalismen ved hjelp av ein Kulturfront

Kapitalismen sine eigenskapar og den feilaktige analysa – oppretting av ein kulturfront

Kapitalismen sine grunnleggjande eigenskapar forklårar kvifor han var eit meir progressivt system enn føydalismen. For det første var lønnsarbeidet eit framsteg framfor slavearbeid (sjølv om slavearbeid og slaveløn er til stades i kapitalismen i ulike delar av verda også i dag), liveigenskap osb. Dette hadde vore systemet før, i høve til menneskeleg fridom, produktivitet og revolusjonært potensiale. For det andre så tvang konkurransen mellom kapitalistar dei til å utvikle produksjonen på ein måte som hadde vore utenkeleg før.
Men akkurat desse eigenskapane ved kapitalismen inneheld frøa til all umenneskelegheit, ulikheit, kriser, krig og øydeleggingar. Eigenskapar som gjer det viktig å knuse kapitalismen.

Utviklinga av ein kapitalistisk vareproduksjon leiar til ei verd der alt er til sals. Forvandlinga frå arbeidskraft til ei vare, framandgjer arbeidaren frå sitt arbeid og frå produktet av dette arbeidet. Det gjer om arbeidet til kjedeleg rutinearbeid og arbeidarar til maskindeler og kontor inventar.
Den ukontrollerte konkurransen mellom kapital produserar periodiske kriser der firma går konkurs, produksjonen ramlar, folk vert arbeidslause og fattige. Same konkurransen fører til at mindre firma vert overteke av større og sterkare. Kapital og produksjon konsentreras dermed i eit fåtal gigantiske selskap. Konkurransen dei imellom kan leie til meir alvorlege hendingar som krig og aukande miljø øydeleggingar og andre kriser.

Sosialdemokratar trudde før (no trur dei absolutt ikkje på slikt lenger) at gjennom aukande statleg eigarskap og statleg styring av kapitalismen, ville det verte mogeleg og skrittvis avskaffa kapitalismen. Eller i alle fall å temme han. Dei tok grundig feil. Det skapte ikkje ei blanding av kapitalisme og sosialisme, utan berre ei blanding av kapitalisme og statskapitalisme. Stalinistane trudde at land der staten nesten eigde alt og planla alt, som Sovjet og Kina, var sosialistiske. Dette til tross for at arbeidarane verken kontrollerte produksjonen eller staten. Lønnsarbeidet var verande og staten konkurrerte med resten av den kapitalistiske verda. Dei tok og feil. Eit samfunn kontrollert av eit privilegert statleg byråkrati, var og er ikkje sosialisme, men eit byråkratisk statskapitalistisk tyranni.

I dagens sosiale rørsler finns det mange som identifiserar nyliberalismen som den einaste fienden, og ikkje kapitalismen som heilheit. Nyliberalismen er sjølvsagt ein fiende, men han er berre eit av hovuda på kapitalismen sine akslar. Å hogge av eit hovud kjem ikkje til å gjere dei andre hovuda mindre dødelege.
Det finns berre ein måte å avskaffe kapitalismen på og oppnå sosialisme og kommunisme. Det er at arbeidarane og kunstnarane sjølv tek over eigarskapet og kontrollen over produksjonsprosessen. For å gjere det må dei ta den politiske makta.
Rosa Luxemburg oppsummerte det heile då ho skreiv:” der kapitalismen sine lenker vert smidde, må dei brytast”.

Naudsyntheita av ein Kunst- Kulturfront

Det er naudsynt med ein Kunst- Kulturfront for eit alternativt samfunn vekk frå kapitalismen, der folk må ta eit ansvar for å ta initiativ for å organisera ein slik front.
Denne front og i kontrast til dei “sosiale” media som nå visar seg, har ein enorm styrke ved å gje signalar til alle, samstundes. Men dei kan ha svakheiter om dei manglar naudsynte “filtre og reglar”.
Det tek tid å byggje ein kunstfront, då ein og må bruke kunstnarar – dvs. få personar frå eit fattig/framandgjort felt og då ein må bruke ei viss tid.

Eit utanomparlamentarisk arbeid via ein kulturfront er særleg naudsynt når ein stadig skal verte betre parlamentarisk. Særleg når kommunane har minimalt med pengar, driv svært lite politikk og mykje byråkratisk arbeid for å tillempe ein statleg politikk.
Difor er det viktig å kome i gong med eit medvite og ansvarleg arbeid for framdrift framover.
Kva skal me konkret ta opp? Ulike teoriområder, ulike virkeområder, trongen for ein av-framandgjering, trongen for massekamp, trongen for organisering av ein Kunst- Kulturfront. Kort sagt, trongen for aksjonar på ulike plan.
Ein Kulturfront må vera inkluderande, og vera heilt open for alle, inkludert sosialistar og kommunistar sin argumentasjon utan den sensureringa som finn stad i det kommersielle marknads-media-samfunnet.

Lukke til med prosessen alle som vil og har lyst til å bruke ein kunst- kulturfront for endring!

Bidrag til bloggen er open for alle og mottakast med takk!

For Art Fight For Change-bloggen,

Ivar Jørdre