NANCY SPERO – The superfeminist artist

Stephan Reusse
Nancy Spero, 1989
Foto på lin, akrylmaling
Courtesy Galerie Inge Baecker, Bad Münstereifel
© BONO 2020 

NANCY SPERO – OPPRØRSKE HANDLINGER

Ti år etter Nancy Speros død presenterer Lillehammer Kunstmuseum en stor retrospektiv utstilling dedisert til denne fascinerende amerikanske kunstneren.

Dette er første gang det arrangeres en separatutstilling av Nancy Speros (1926–2009) verk i Norge. Spero er en av de mest betydningsfulle skikkelser i amerikansk etterkrigskunst. Hun var opptatt av eksistensielle aspekter ved det å være et menneske.

Gjennom hele karrieren tok hun opp eksistensielle og brennbare temaer som undertrykkelse av kvinner i krig og konflikter, tortur, nazismens overgrep mot jødiske kvinner og seksualisert vold – temaer som har like stor aktualitet i dag. Hennes register er bredt og spenner fra tematisering av de mest brutale, undertrykkende handlinger til de livsbejaende, erotiske, sterke og frigjorte kvinneskikkelsen. Spero fanger inn hele kvinnelivet, fra den dypeste smerte til den pure livsglede, men hun forlater aldri et dyptgripende engasjement i for kvinnefrigjøringen.

Nancy Spero,
Picasso and Frederick’s of Hollywood, 1990
Handprinted collage on paper
The Estate of Nancy Spero, Courtesy Galerie Lelong & Co, New York.
© The Nancy Spero and Leon Golub Foundation of the Arts / BONO 2020 
 

Spero er like aktuell i dag og utstillingen gir en unik mulighet til å sette viktig feministiske problemstillinger på dagsorden. Nancy Speros stemme er forankret i vår historie og i samtiden.

Hver lørdag og søndag kl. 14:00 kan du bli med på en åpen omvisning i utstillingen. Meld deg på her!

Gikk du glipp av den digitale utstillingsåpningen? Her kan du se taler og videohilsener.

Utstillingen omfatter rundt 70 verk av blant annet papir, malerier og installasjoner, og organiseres av Museum Folkwang i Essen, Tyskland.

Nancy Spero
To Soar, 1997
Handprinting and colored collage on paper.
The Estate of Nancy Spero, Courtesy Barbara Gross Galerie, München
© The Nancy Spero and Leon Golub Foundation of the Arts / BONO 2020 
 

Exebition October 2020 – January 2021

---

Nancy Spero was an American painter and feminist artist. Her expressive work is characterized by its figurative interpretation of sociopolitical and cultural issues, often directly tackling racism, violence, and sexism in contemporary space. “I’ve always sought to express a tension in form and meaning in order to achieve a veracity,” she had said of her work. Throughout her practice, she regularly shifted balances of power and developed new feminist narratives in spaces there would otherwise be without. Born on August 24, 1926 in Cleveland, OH, Spero’s paintings, sculptures, and installations are firmly embedded in the Modernist tradition, utilizing references like Ancient Egyptian sarcophagi and printmaking techniques to provide critical insight into contemporary life. She studied painting at both the Art Institute of Chicago and at the École Nationale Supérieure des Beaux-Arts in Paris, and married the artist Leon Golub in 1950, with whom she would often collaborate. Her work can be found in the collections of The Museum of Modern Art in New York, the Museum of Contemporary Art in Los Angeles, and the Institute of Contemporary Art in Boston, among others. Spero died in New York, NY on October 18, 2009 at the age of 83.

Nancy Spero

Crying Woman/Fertitlity Figure, 1985

Anders Wahlstedt Fine Art

Nancy Spero

Sheela-Na-Gig, 1985

Los Angeles Modern Auctions

Nancy Spero

Homslatin III, 1997

Galerie Lelong & Co. – Paris

Nancy Spero

Hera

Galerie Lelong & Co. – Paris

Nancy Spero

Helicopter, Messenger, Tree-Bombs – Lynched…, 1967

Galerie Lelong & Co. – Paris

Nancy Spero

Dildo Dancer Circle, 2003

Gazelli Art House

Nancy Spero

Crying Woman – Fertility Figure, 1985

Nancy Spero

Explicit, 1997

Nancy Spero

Hera and Fertility Symbols, 1985

Nancy Spero

Egyptian & Greek, 1989

Nancy Spero

Untitled, 1989

Nancy Spero

Movement 4, 1994

Nancy Spero

The Somnambulist, 2000

Nancy Spero

Goddess and Dancing Figures, 1985

Nancy Spero

Untitled (Angel), 2000

Nancy Spero

Thou Shalt Not Kill (Plate VI from The Ten…, 1987

Nancy Spero

6 sheets: Artemis; Dancers; Acrobat;…, 1994

Nancy Spero

The dance, 1993

Nancy Spero

Dancers, 1985

Nancy Spero

Three running figures

Nancy Spero

Running woman, 1970

Nancy Spero

Untitled (triptych), 1988

Nancy Spero

Kneeling woman, 1970

Nancy Spero

Two nudes

Nancy Spero

Eagle. Victims, 1970

Nancy Spero

Untitled, 1983

Nancy Spero

Figures, 1982

Nancy Spero

Sky goddess nut, Virgin Mary, death head, 1991

Nancy Spero

Goddess and mourning women, 1989

Nancy Spero

Cigarette ad

Nancy Spero

The three graces, 1989–1989

Nancy Spero

Performance, 1995

Nancy Spero

Untitled, 1984–1984

From artnet.com

See also: https://en.wikipedia.org/wiki/Nancy_Spero

Assange-måleri i Bergen – Kunstfront for pressefridom

Aktivister skulle ta ned Assange-bildet i Bergen – snur etter kritikk fra Listhaug-kunstneren

BERGEN (NRK): Gatekunstneren AFK har i løpet av natten hengt opp et bilde av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I ettermiddag begynte folk å dra det ned, men ombestemte seg da AFK reagerte.

Se også:

Ga seg ut for å være fra byantikvaren – tok ned Assange-bildet

Her stikker de av med Assange-bildet

 

LIMER PÅ IGJEN: Etter reaksjoner fra kunstneren AFK limes nå Assange-bildet på igjen.Foto: Marit Stensby / NRK

Tom Arne Moe Journalist

Mette Anthun Journalist

Marit Stensby Journalist/fotograf

Adrian Nyhammer Olsen Journalist

Publisert 20. april 2019 – nrk.no

Et kryss i kikkertsiktet er mot hjertet til Assange. Her står ordene «Free Press». Under sitter to figurer. Den ene forestiller Frihetsgudinnen i New York. Konvolutten er det første grunnlovstillegget til den amerikanske grunnloven.

– AFK håper å vekke debatt med bildet, sier venn og gatekunstkjenner, Øistein Jakobsen.

Bildet henger på samme sted der det kontroversielle bildet av Sylvi Listhaug ble satt opp i fjor påske. Det ble malt over, tatt ned og delvis brakt til live igjen av noen studenter med neglelakkfjerner. Deretter ble bildet solgt for 300.000 kroner.

JULIAN ASSANGE: Bildet ble hengt opp i Bergen i løpet av natten.Foto: Øistein Jakobsen

Forsøkte å ta ned bildet

Klokken 14.30 påskeaften holdt en gruppe på å ta ned Assange-bildet. Ifølge Kristian Eik, som er en av personene som forsøker å ta ned bildet, frykter de at bildet skal bli malt over slik som Listhaug-bildet.

– Vi er en tilfeldig gjeng som tenker det samme. Vi vil ta ned bildet og auksjonere det til fri presse, sier Kristian Eik, som er med på å ta ned bildet.

Det var uenighet om hvem som skulle få pengene. Selv ville han donere pengene til Resett, mens andre ville gi pengene til Wikileaks.

SAMLES: Folk flokker seg rundt bildet i Bergen sentrum. Kristian Eik med lue.Foto: Marit Stensby / NRK

Snur etter kunstnerkritikk

Men etter at fjerningsforsøket ble kjent kom kunstner AFK og Gategalleriet på banen, og sa at de ikke hadde sans for aktivismen.

– Det er uheldig og ikke ønskelig at gatekunst blir tatt ned og solgt på auksjon, uavhengig hvor god sak det måtte være, skriver Gategalleriet på Facebook.

Galleriet ba de som tar ned bildet om å levere det tilbake.

Det fikk aktivistene til å snu. De vil feste på plass igjen fliken de klarte å rive av.

– Jeg respekterer kunstnerens ønske, men er fortsatt bekymret for at det blir tagget ned, sier Kristian Eik.

De hadde ikke forhørt seg med AFK på forhånd.

NED: Aktivistene ville auksjonere bort pengene fra bildet til organisasjoner for fri presse, sier de. Men nå har de snudd og limer bildet på igjen.Foto: Marit Stensby / NRK

Forbipasserende rev av flik

Da NRK var på plassen i 16.30-tiden kom en mann forbi og dro i fliken aktivistene hadde løsnet. Dette var like etter at aktivistene hadde bestemt seg for å henge bildet opp igjen.

Forfjamset stod aktivistene tilbake og så en del av bildets høyreside ligge på bakken.

Like etter var de i ferd med å lime på delen igjen.

Politiet har fått flere meldinger om fjerningen av bildet, men sier at de ikke ser noen grunn til å starte etterforskning på eget initiativ. Ingen har så langt anmeldt fjerningen, skriver de i en pressemeldingen.

REV AV: Foran NRKs reporter og forfjamsede aktivister kom en person forbi og rev av en del av bildet.Foto: Marit Stensby / NRK

– Amper situasjon

I tillegg til AFK selv, reagerte også forbipasserende på at aktivistene forsøkte å ta bildet ned.

– Vanligvis har folk forhold seg passive, men det var en amper situasjon i sted da to personer mente at det burde få henge der. Jeg fikk blant annet en drapstrussel etter meg, hevder Eik.

Engasjert i Assange-saken

I natt møtte NRK selv kunstneren på stedet.

– For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd.

– Hva håper du kan bli konsekvensen?

– Jeg håper dette bidrar til refleksjon rundt viktigheten av å beskytte pressefriheten, varslere og journalister. Forhåpentligvis vekker det debatt og ideelt sett handling fra folk med mer innflytelse en meg.

HER BLIR BILDET AV ASSANGE MONTERT: Gatekunstneren AFK i arbeid natt til lørdag.Foto: Mette Anthun / NRK

– Noen kaller Assange for en forræder. Hva synes du selv om det?

– Det er absurd. Wikileaks har avslørt korrupsjon og ulovligheter over hele verden, ikke bare i USA.

– Uansett om man liker mannen eller ikke, må vi uansett stille oss selv dette spørsmålet: Ønsker vi oss et sannhetsbasert samfunn, til tross for hvor ubehagelig det måtte være? Svaret er at menneskerettigheter må ha førsteprioritet. Ellers vil tyranniet spre seg.

• Les også: Assange varetektsfengslet frem til mai

PÅ HUSVEGG I BERGEN SENTRUM: Bildet henger samme sted som der bildet av Sylvi Listhaug ble montert.Foto: Øistein Jakobsen

Ble fjernet av taxisjåfør

AFK-bildet av Julian Assange har fått tittelen «Den forfulgte».

Som da bildet av Sylvi Listhaug ble montert har det også denne gangen vært en del dramatikk rundt monteringen.

Bildet ble nemlig først hengt opp natt til langfredag, men fjernet av en ung, bergensk taxisjåfør allerede etter 40 minutter.

– Jeg trodde bildet var fullt av hvitmaling. Derfor ville jeg redde det. Jeg oppdaget etterpå at det hvite var lim som etter hvert tørket.

Sjåføren tok kontakt med AFK via Facebook og leverte tilbake bildet natt til lørdag slik at det igjen kunne monteres på husveggen i sentrum av Bergen.

– Jeg synes det er et skikkelig fint bilde han har laget. Men ville ikke beholde det selv i respekt for AFK, sier taxisjåføren til NRK.

For AFK var det spesielt å se bildet forsvinne. Han er glad for at det kom tilbake.

– Det var naturligvis ganske fortvilende å se mange timers arbeid bli borte før noen fikk muligheten til å se den, men heldigvis ordnet det seg ganske fort.

HER LEVERES BILDET TILBAKE: Assange-bildet ble fjernet av en taxisjåfør første gang det ble montert på husveggen i Bergen.Foto: Øistein Jakobsen

Mange skuelystne

Bergenserne var allerede tidlig lørdag morgen begynt å legge veien forbi krysset i Fosswinckels gate der bildet av Julian Assange er montert.

– Jeg har løpt hit for å se på det. Det er spennende med gatekunst som får deg til å tenke. Det gjør dette bildet, sier Tormod Johnsen.

TOK BEINA FATT: Tormod Johnsen var raskt på plass for å se nærmere på AFK-bildet av Julian Assange.Foto: Mette Anthun / NRK

Political artist Jani Leinonen support boycott of Israel

Jani Leinonen

If These Are Our Heroes, 2018

Zetterberg Gallery

Jani Leinonen

Cinderella, 2012

Galerie Gmurzynska

Jani Leinonen

The Most Terrible Things, 2015

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

McJesus, 2015

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

McReincarnation, 2015

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

Hunger King, 2014

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

Anything Helps, 2009-2015

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

One Day (future), 2014

Zetterberg Gallery

Jani Leinonen

Reflection, 2018

Zetterberg Gallery

Jani Leinonen

Made in China Angry Bird, 2013

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

School of Disobedience, 2015

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

One Day, 2011

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

Time, 2013

Galerie Gmurzynska

Jani Leinonen

McLeninism, 2015

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

Choice Is Yours, 2011

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

Made in China Tony The Tiger, 2013

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

Death of Starbucks, 2012

Zetterberg Gallery

Jani Leinonen

Umpihanki, 2011

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

The Rich, 2013

Galerie Gmurzynska

Jani Leinonen

Promises Are Like Stars, 2013

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

McWashington, 2015

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

Coulrophobia, 2009

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

We Are Sorry (Black), 2013

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

Jani Leinonen

Ronald and the Guillotine, 2011

“Jani Leinonen: School of Disobedience” at Kiasma Museum of Contemporary Art, Helsinki

From: artsy.net

Gatekunst som Kunstfront mot Norsk Politisk Hykleri!

• 
  STERKT BUDSKAP: Det mest interessante er hvordan AFK snur Listhaugs kanon mot henne selv, og setter hennes mest markante ordbruk på spissen. Slik tvinger han publikum til å forholde seg til hva ytringsfrihet er, og om den bør begrenses og sensureres, skriver Frode Bjerkestrand. FOTO: Geir Martin Strande

Politisk kunst var likevel ikke død

Sylvi Listhaug (Frp) bør forsvare gatekunstneren AFKs rett til å male henne og henge bildet på en vegg i Bergen. Ytringsfriheten er viktig for dem begge.

Gatekunstneren AFK har gått til kraftig politisk angrep på tidligere justisminister Sylvi Listhaug, samtidig som han skaper debatt om kunst, kvalitet og takhøyde for ytringer i Norge.

Det som utspiller seg nå er interessant, og jeg antar kunstneren sitter hjemme og fryder seg litt i dag. Han har fått det som han ville.

Veggmaleriet «Making A Martyr» på hjørnet av Fosswinckels gate og Hans Holmboes gate på Nygårdshøyden klarte å vekke betydelig oppsikt, før det ble overmalt natt til onsdag.

Estetisk var det sterkt og engasjerende, fordi det skrenset innom to-tre tabuer på en og samme tid.

HUSEIERNE: Har fått bud på Listhaug-kunsten.

AFK kledde en fremtredende norsk toppolitiker splitter naken og sårbar. Menneskelig sett er det mer ydmykende enn de fleste av oss ville ha likt.

Han fremstilte henne som korsfestet. Det er en positur vi vanligvis ser i betydelig mer ærbødig form, som den lidende Jesus, midt i handlingen der han ble straffet for våre store og små synder.

For noen år siden ville dette blitt sett på som blasfemi, og utløst straffansvar etter en egen lov.

DETALJ: Ved føttene hennes står en rad mikrofoner, som en påpekning av at vi i mediene ofte fungerer som ukritisk talerstol for de mest kontroversielle politikerne, skriver Frode Bjerkestrand.

Geir Martin Strande

Slik sett er det ikke overraskende at både biskop Halvor Nordhaug og KrF-leder Knut Arild Hareide syns kunstverket var opprørende.

For dem vil tukling med Kristus og Korset alltid være vanskelig. Og at kunstverket neppe bidrar til en mildere samfunnsdebatt, kan de muligens ha rett i.

Men da underkjenner de samtidig kunstens rolle. Den skal ikke smyge seg rundt i offentligheten i frykt for å støte noen.

Da Sylvi Listhaug gikk av som justisminister, fremstilte hun seg selv som martyr for ytringsfriheten. Hun sa følgende:

«Det har vært en ren heksejakt, der målet har vært å kneble ytringsfriheten. Ytringsfriheten er for meg en utrolig viktig verdi, som vi skal gjøre alt for å hegne om».

NABOENE: Raser mot Listhaug-bilde.

Det mest interessante er hvordan AFK snudde Listhaugs kanon mot henne selv, og satte hennes mest markante ordbruk på spissen. Slik har han tvunget publikum til å forholde seg til hva ytringsfrihet er, og om den bør begrenses og sensureres.

De som mente at kunstverket burde fjernes, havnet fort i et dilemma. Hvis kunstverket ble fjernet ned i moralsk raseri, er ikke det sensur? Hva sier det i så fall om ytringsfriheten, som Listhaug er selverklært forkjemper for?

Det som er litt synd, er at AFKs sterke virkemidler (kors, naken hud) slo de subtile detaljene i hjel. Folk burde ha gått litt nærmere, for her var det lavmælte, men viktige virkemidler. Boltene gjennom Listhaugs hender var formet som partiet Rødts logo.

Ved føttene hennes stod en rad mikrofoner, som en påpekning av at vi i mediene ofte fungerer som ukritisk talerstol for de mest kontroversielle politikerne.

På hennes høyre side stod ordene «Yemen» og «Norsk våpeneksport», ord som henger nøye sammen, og som beskriver det verste av norsk, statlig hykleri.

Norske statseide bedrifter selger våpen til Saudi-Arabia, som dreper sivile i borgerkrigen i Jemen. Hvor blir det av raseriet og protestene mot denne dobbeltmoralen?

POPULÆRT: Det er sjelden gatekunst engasjerer så sterkt i Bergen. Flere stoppet opp for å beskue Sylvi Listhaug-bildet tirsdag.

Geir Martin Strande

En fin bieffekt av AFKs Sylvi-bilde, er at han har sparket litt liv i den politiske kunsten her i landet. Den står for tiden i hvilestilling, og det er en stund siden politisk ladet kunst har fått nasjonen opp av sofaen.

Norsk kunst er forbausende utydelig når det gjelder tidens store politiske tema: Innvandring, integrering, populisme, nasjonalisme, polarisering og menneskeverd.

Her er andre land mer på ballen. Ikke minst USA, der president Donald Trump og hans nasjonalpopulisme har utløst flere kunstneraksjoner.

I fjor poppet plutselig groteske Trump-statuer opp i flere amerikanske byer. Presidenten var pip naken, og mest oppmerksomhet fikk hans mikroskopiske tiss.

Aksjonen var åpenbart ment å ydmyke en usedvanlig macho og pussygrabbende president, og skapte mye diskusjon om kunstens og ytringsfrihetens grenser.

STATSMINISTER ERNA SOLBERG: – Farlig å bruke ekstremisters språk.

Her i Norge er kunstneren Rolf Groven mest kjent for figurativ, politisk satire. Han malte norske toppolitikere uten et snev av respekt, inn i situasjoner der de fremstår som rimelig hyklerske.

Blant annet laget han bildet «Seierherrer» i 2002, der blant andre Carl I. Hagen (Frp), Kjell Magne Bondevik (KrF) og Valgerd Svarstad Haugland (KrF) poserer med våpen i hånd, foran et tablå med ruinene av World Trade Center. Maleriet var en tung kritikk av Norges støtte til USAs krig mot terror etter 11. september 2001.

Groven var litt alene i denne sjangeren, helt til gatekunstnere begynte å ta byen i bruk til politisk kommentar og satire for et par tiår siden.

Mye av gatekunsten blir fort fjernet og kjapt glemt. Ikke overraskende har det skjedd med «Making a martyr» også.

Men AFKs stunt midt i den hellige høytiden, med politikk, naken hud og harselas med kristne symboler, vil nok bli husket en stund.

Vi trenger slike påminnere. Ytringsfriheten er viktig og dyrebar. Den kan gjøre vondt, men er likevel helt nødvendig for å holde demokratiet åpent og engasjerende. Der kan kunsten spille en viktig rolle.

Kjelde: Bergens Tidende